Casa Del Caboom

Du var ikke store kroppen da vi hentet deg i Fredrikstad en gang i juli månded 2000, men allerede da så vi bare halen din som gikk rundt og rundt som en propell
Da vi kjørte hjemover så lå du i baksetet i buret med Karsten og Britt –Helen og det kom ikke en lyd fra deg. Da vi tok deg ut og luftet deg på turen var du bare en overlykkelig liten valp.
Hjemme så fant du deg fort til rette og du ble ganske snart et fangbarn.
Hjemme alene trening gikk helt fint,men du var ofte med på turer og dersom vi skulle inn i en butikk fant vi deg i frontruten når vi komme tilbake. Der lå du og speidet etter oss og hoppet raskt ned i setet når du så oss komme og hele kroppen din vibrerte av glede
Da du ble eldre og klarte å hoppe opp i sofaen på egen hånd utviklet du deg til en liten tyv. wub
Om barna hadde lagt fra seg noe godt på stuebordet så fant vi gjerne deg med sukkeresken under sofaen når vi kom hjem, men vi kunne jo ikke bli sint på deg for du var begynt å smile og vi kunne jo ikke bli sinna på deg må vite.

Vi kunne også finne deg sovende midt på stuebordet når vi kom hjem og da du så oss så smilte du ikke bare med munnen men med hele deg.
Kos- ja det skulle du gi på dine premisser og om vi ikke ville ha kos. så tok du bare potene dine rundt ansiktet vårt og snudde det mot deg så tungen din kunne komme til. Ofte var det så vi fikk en rundvask langt opp i bihulene

Utstilling var aldri noe for deg, men hva gjorde vel det. Du var den aller aller beste for oss allikevel.
Du kunne smiske deg til en liten matbit for du danset og smilte og hvem kunne motstå det. Ikke jeg og heller ikke de andre i familien.
Da du så Axel Nicoali for første gang tror jeg det var kjærlighet ved første øyekast

Siden de bodde hos oss på den tiden ble det knyttet et spesielt bånd mellom dere to og der Axel Nicolai var der var du

Da Axel Nicolai i fjor ringte og spurte om Ari kunne få sove hos dere i to netter og jeg sa ja, så ble du liksom bare der. Så det siste året ditt hadde du sammen med den gutten du elsket over alt på jord
Og jeg tror det var godt for deg, for da de flyttet herfra så savnet du ham

Det aller siste bildet som er tatt av deg illustrerer kjærligheten Axel Nicolai og deg i mellom. Dette ble tatt for noen få dager siden

I går måtte vi la deg gå til regnbuebroen og savnet er stort. Men sånn skal det være tror jeg.
For du kunne ikke ha levd like lenge som oss. Men vi sitter igjen med utrolig mange gode minner om en glad og lykkelig hund helt til det siste. Men du var sliten nå og det merket vi.
Du var på fanget til Christin til du sovnet og om jeg tok vekk hånden min så viste du at du ville ha den der. Jeg tror du at du visste hva som skulle skje og jeg innbiller meg at du var på en måte glad for det også, for du slappet så godt av hele veien, selv om om du ble stresset av hele undersøkelsen du måtte igjennom, det virket som om du prøvde selv å roe deg ned og du ville ha kontakt med oss hele veien og om en av oss tok hånden vekk fra deg så var du der med engang og ville ha kontakt. Kunne ikke ta hånden vekk fra deg
Jeg vet at aller helst ville hele familien vært med deg da. Det gikk bare dessverre ikke

Takk for fantastiske 11 år sammen med deg og all den gleden du har gitt oss opp igjennom årene
Vi vil alltid minnes deg med glede
Hvil i fred min elskede venn

************************

REGNBUEBROEN

Et sted finnes det en bro mellom himmelen og jorden…..

På denne siden av himmelen finnes det et helt spesielt sted: Regnbuebroen.

Når et dyr som har stått en av oss spesielt nær til slutt dør, begynner det sin vandring til Regnbuebroen. Der finnes det bølgende enger og åser hvor våre elskede venner kan løpe og leke sammen. Det er nok av mat, vann og solskinn der som sørger for at våre venner er varme og fornøyde.

Alle dyr som har vært syke og gamle får tilbake helse og styrke, de som har vært skadet eller lemlestede blir gjort hele og sterke igjen, akkurat slik vi minnes dem i våre drømmer om en forgangen tid.

Dyrene våre er lykkelige og tilfredse, bortsett fra en liten ting:

Hver og en av dem savner noen som var svært spesiell for dem, noen de måtte forlate.

Alle løper omkring og leker til den dagen kommer da en av dem plutselig stopper og ser mot horisonten… Blikket er klart og oppmerksomt, den ivrige kroppen begynner å skjelve.

Plutselig løper han bort fra de andre, flyr over det grønne gresset så fort bena kan bære ham, fortere og fortere…

Han har fått øye på deg, og når du og din spesielle venn møtes klynger dere dere til hverandre i usigelig lykke, for aldri mer å skilles. Overlykkelig slikker han deg over hele ansiktet, hånden din kjærtegner igjen det elskede hodet, og ennå en gang ser du inn i disse trofaste øynene til denne vennen som så lenge har vært borte fra livet ditt, men som aldri forsvant fra hjertet ditt.